Hege Jensen

Navn: Hege-Beathe Jenssen
Alder: 35 år
Yrke: Frivillighetskordinator NOAH, prosjektansvarlig for “Vegetarfestivalen i Halden” og Ernæringsfaglig Rådgiver
Hobby: Kettlebell og mat
Meritter:
Norgesmesterskap sølv 2015, Long cycle
Norgesmesterskap sølv 2016, Snatch
Valhalla Julesprint sølv 2016, Snatch
Asian Kettlebell Championship sølv 2017, Snatch

Råskap fra Nord-Norge

Rå, det er det første ordet som slår meg når vi snakker om Hege. Viljesterk som et uvær, en ekte nordlending i ordets rette betydning. Og det trenger Osloklubben. Har du sett Hege løfte kuler i long cycle eller snatch? Det - er - så - kult! Man får frysninger på ryggen. Hun gir alt hun har. Samme hva det koster. De kulene SKAL opp.

Er det en som takler motgang i form av skader så er det Hege. Funker ikke LC blir det snatch, funker ikke snatch blir det press. For tilbake til kettlebell-sport skal hun.

Råskap kombinert med et strålende smil og en herlig latter. Det er oppskriften på en god lagvenninne.

Hvordan oppdaget du kettlebell Sport? 

Det var da jeg trente og jobbet på Core Fitness Lab, hvor Øystein Sondrup er eier og coach. Han hadde nettopp kommet tilbake fra en Valhalla konkurranse hvor han hadde tatt mange bilder. Det synes jeg så veldig (jævlig) tøft ut. Jeg trengte en ny treningsutfordring etter å ha holdt på med Tacfit (tactical fitness) i to år. Tacfit er en treningsform som er utformet spesielt for politi og annet utrykningspersonell. Man benytter seg av clubbells, kettlebells, ringer, paralettes og mye kroppsvektøvelser i ulike tidsprotokoller.

Etter jeg så bildene bestemte jeg meg for å kvalifisere meg og debutere på NM i 2014. Jeg husker at det var utrolig stas å kunne få delta i et NM, noe jeg aldri hadde sett for meg at jeg skulle gjøre. Jeg deltok i OALC med 16 kg og hadde et mål om å stå tiden ut, og det gjorde jeg. Havnet på sisteplass, men var likevel veldig fornøyd med egen innsats og har vært totalt hekta på kettlebell sport siden.

Hvilket forhold har du til trening og konkurranseidrett? 

Jeg var en veldig aktiv jente til jeg var 17 år, da var volleyball min store lidenskap. Jeg spilte på Finnsnes Volleyball klubb og kunne bruke opp til seks timer om dagen i idrettshallen sammen med lagkamerater. Var også med på kretslaget. Men jeg ble etterhvert lei, og festing ble prioritert ... Så da var det ingen trening over mange år, men noen desperate forsøk resulterte i støttemedlemskap hos ulike treningssentre frem til jeg ble 29 år. Da begynte jeg å studere ernæring og fant frem til Core Fitness Lab, hvor jeg fikk tilbake til treningsgleden jeg hadde da jeg var ungdom. Jeg har aldri vært spesielt konkurransedrevet av meg, selv ikke da jeg spilte volleyball. Det var selvsagt  gøy å vinne, men jeg elsket bare å spille og å ha det gøy på banen.

Nå gir konkurransene meg mye motivasjon. Det eneste jeg ønsker nå er å trene for å bli best mulig, og føler meg jævlig om jeg ikke får trent skikkelig på noen dager. Jeg hadde aldri trodd jeg kom til å bli et konkurransemenneske, men det har jeg nå virkelig blitt.

Hva er det med kettlebell sport du liker?

Jeg liker at jeg får en sinnsyk mestringsfølelse når det går bra på trening, da vet man at resten av dagen også kommer til å bli veldig bra og selvtilliten er på topp. Det er også miljøet, det er usedvanlig mange trivelige folk som driver med denne sporten! At man kan reise alene til andre siden av verden for å delta i en konkurranse og likevel føle seg inkludert og få en enorm støtte fra publikum mens man står på plattformen - det tror jeg er unikt med denne litt sære sporten.

Hvordan ble du med i Valhalla Kettlebell Club? 

Da jeg startet med Mauricio som coach ble veien kort for å bli en del av Valhalla. Jeg la merke til at det var mange gode løftere i klubben, kettlebell er en individuell sport, men jeg ønsket å ta del i gjengen som produserte mange gode løftere. Det er veldig bra å ha en tilhørighet til en klubb med lagkamerater som man kan få hjelp og støtte av. Selv om jeg bor litt utenfor Oslo og ofte trener alene vet jeg at jeg alltid kan reise inn til Valhalla for å trene. Da blir det jo litt ekstra stas når jeg gjør det, og det er virkelig noe jeg setter stor pris på å ha muligheten til.

Du har løftet både one-arm long cycle, long cycle og snatch- fortell om dette.

Jeg begynte å løfte OALC, da det var standarden på den tiden. Snatch var ikke i tankene mine og det var vel ingen jenter som løftet to kuler i konkurranse. Da jeg startet med Mauricio som trener, var det rett på to kuler. Dobbelt så tungt var det jo, men likte det generelt bedre. Jeg opplevde at jeg sto skjevt med én kule. Det ble bedre med to.
En god stund løftet jeg kun LC, helt frem til både korsrygg, hofte og ankel på høyre side ble vonde. Høyst sannsynlig skyldes dette en ubalanse i kroppen, men ingen behandlere har funnet helt ut av det enda. Jeg fikk deltatt i to konkurranser med LC. Jeg ønsket jo å fortsette med kettlebell sport av hele mitt hjerte og oppdaget til min store glede at snatch fungerte veldig bra for meg. Så nå har jeg snatchet i litt over et år.

Du har nettopp byttet trener, fortell om det

Jeg ønsket en forandring i treningen etter at jeg skiftet fokus fra LC til snatch, og etter å ha vært på et IUKL sertifiseringskurs i Danmark sammen med blant annet Christer van Putten, ble jeg overbevist om å prøve ut hans opplegg. Nå er jeg veldig fornøyd med hans coaching og de resultater det har gitt.

Hva er målet ditt videre i kettlebell-verden?

Først og fremst å bli kvitt problemene som hindrer meg i trene optimalt. Nå går jeg til en fysioterapeut og har i tillegg nettopp vært hos “Corrective exercise specialist”. De hjelper meg med hofte- og kne-problematikk. Så er det NM 2017 i september som er første mål, hvor jeg skal løfte snatch. Jeg håper også å kunne reise til VM i Sør-Korea i november, det hadde vært helt fantastisk.

Lenger frem vil jeg selvsagt opp på proffklasse med 24 kg, og jeg håper å også kunne delta noe i LC, men mitt hovedfokus fremover vil være snatch. Jeg har blitt veldig glad i snatch.

Forbilder i sporten og hvorfor? 

Ellen Hammering, Jane-Christin Foss og Beate Støfring - tre skikkelig sterke og bra damer. Ellers finner jeg mye motivasjon i flere av løfterne i Valhalla, og det er ikke alltid de aller beste løfterne som er de beste forbildene for meg. Det er hvordan de jobber for å spre sporten, arrangerer konkurranser og aldri gir opp til tross for skader og setbacks. Coach Christer har også blitt et forbilde for meg som gir meg mye motivasjon.

Og til slutt, har du noen råd til nye løftere? 

Ikke stress med komme opp på tyngre kuler, ta deg tid til å utvikle god teknikk først. Og delta  på instruktørkurs (eller andre kurs), selv om du ikke har intensjoner om å coache selv lærer man utrolig mye som man har nytte av i egen trening og som kan forhindre skader.