Nils Martin Lundgren

Navn: Nils Martin Lundgren
Alder: 31 år
Yrke: Personlig trener  ELIXIA Ringnes Park

Meritter:
Amatør:
1. plass WKC world championship Chicago (Amatør) 2011
3. plass Croatia Open Pisarovina 2012 (Amatør)

Proff:
4. plass VM IUKL Hamburg 2014
4. plass EM IUKL St.Petersburg
3. plass VM IUKL Tyumen 2013
3. plass VM IUKL Dublin 2015
3. plass EM IUKL Varna 2015
3. plass VM IGSF Hamburg 2012
2. plass EM IUKL Wexford 2013
2. plass World Cup IUKL Daugavapils 2016
2. plass Cup of Scandinavia 2014
1. plass Venstpils Atlantis IUKL 2012
1. plass IKFF European Open 2012
1. plass Cup of Scandinavia 2015
1. plass NM x 4

Vikingen fra Oslo

Hvordan hadde Kettlebell Norge sett ut uten Nils? Ganske annerledes er sikkert og visst.
Nils har en enorm evne til å få folk med seg. Ikke bare fordi det er kult og tøft. Men fordi det ligger noe bak det hele, en slags hemmelighet han ønsker å dele. Kanskje det rett og slett er en slags dyp kjærlighet og en formidlingsegenskap som har vært med å forme Valhalla og Kettlebell Norge?

For å skape noe, uavhengig hva det er, trenger man mennesker som går fram i bresjen, noen som kan lyse opp veien for de som kommer etter. Uten Nils Martin, så hadde ikke Valhalla Kettlebell Club eksistert.

Å se Nils løfte er som å se en danser. Kontrollerte bevegelser, alt nøye planlagt. Pusten, energien. Man kan ikke annet enn å bli dypt imponert.

Når nye løftere starter sin egen vei, blir ofte mange svært nervøse når Nils er i nærheten. I et håp om å imponere. Det er veldig koselig :)

Kan du fortelle om hvordan du oppdaget kettlebell sport? 

Jeg oppdaget kettlebell sport på kettlebellinstruktør-sertifiseringskurs.

Hvordan oppleves det å se at Valhalla har utviklet seg til Norges største klubb? 

Den første og største klubben, det er ganske fett det ass! Jeg skal ikke ta all ære for det, det er mange som har stått på med Valhalla og i det siste har jeg trukket meg helt ut. En morsom greie som allikevel er verdt å nevne er at da jeg startet klubben skrev jeg en "vision statement", i den hadde jeg blant annet skrevet at jeg ønsket å putte Oslo og Norge på kartet i kettlebellverden, inspirere og lære folk å løfte kuler. Og det tror jeg vi virkelig har fått til med klubben!

Fortell om hvordan og hvorfor logoen til Valhalla er som den er?

Logoen er inspirert av hvordan Amerikansk fotball-lag har logoer, siden jeg kom fra 10 år med Amerikansk fotball inn i girevoy sport [det russiske navnet på sporten, red.anm] så ble det naturlig å tenke at vi måtte ha en logo til klubben. Den er spesielt sterkt inspirert av logoen til NFL-laget Minnesota Vikings. Jeg hadde flere kule detaljer (trodde jeg) på originalversjonen som skilte den litt mer ut. Men den måtte forenkles for at den skulle bli bra og enkel på trykk. Den jobben tok Nicolas Turco seg av! Jeg hadde også et ordtak som jeg tror jeg var alene om å synes var kult "Our other hobbies are pillaging and plundering". Det får meg fortsatt til å le!

Hva er det med Long Cycle? 

Jeg liker long cycle av mange årsaker. Kort fortalt, så er det en fin fullkroppsøvelse hvor man kan få trent nesten hele kroppen, både muskler og det kardiovaskulære systemet får noe å bryne seg på. Det er en liten overheadsquat der, en slags markløftaktig bevegelse, dytt og dra for armene, en kul rocke frem og tilbake greie, stabilitet, balanse, pust osv ...

Det finnes andre grener - biathlon, har du noen gang vurdert det? Og evt hvorfor ikke? 

Jeg har vurdert det, men ikke spesielt seriøst. Personlig synes jeg long cycle er fetere. Jeg startet trening mot det en gang, men da fikk jeg en skade i albuen som stanset meg fra å trene på en stund. Så kom jeg bare aldri tilbake til det. Kan hende at jeg prøver igjen, men jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre noe mer seriøs satsning på idrett. Jeg har drevet med idrett nokså seriøst i 15 år. Nå er jeg litt ferdig med det, så trening blir mest bare for å ha noe å holde på med. Det blir nok ikke noe mer skikkelig tøff satsning å se fra min side fremover dessverre, så jeg kan med et tungt hjerte si at jeg har lagt opp min idrettskarriere, men ikke min treningshverdag.

Du møtte Ralph - en sveitsisk løfter - kan du fortelle om deres reise sammen? 

Før jeg hadde møtt Raphael var jeg i all hemmelighet på utkikk etter noen å coache eller gi PT-timer til gratis. Noen som kunne minne meg på hvorfor jeg driver med det jeg driver med. Da jeg møtte Raphael i Irland, forstod jeg raskt at han var en sånn type elev. Jeg kunne se det i øynene hans. Nå er han Master of Sport og vi er gode venner antageligvis for resten av livet.

Hvilke forbilder har du i kettlebell sport? 

Har hatt mange, men jeg tror alle doper seg. Så bra spørsmål, veit ikke lenger ass. Jeg kan bli veldig inspirert av entusiastiske nybegynnere, det kan virkelig fylle meg med glede for sporten og inspirasjon! Og folk som har trent seriøst og dopingfritt i mange år, det er nyttig å ha samtaler med de om sport og trening.

Hvem har lagt opp treningen din og hvordan gjør du det selv? 

Min første coach var en amerikaner som heter Chris Duffey, han coacher etter Valery Fedorenko sine grunnprinsipper. Etter å ha trent med han en lengre periode fikk jeg Arseny Zhernakov som coach. Jeg trente med ham helt til jeg ikke lenger klarte å overse hvor forskjellig treningsfilosofi og arbeidsetikk vi har. Da startet jeg å trene meg sjæl istedenfor. Senere har jeg hatt besøk av Ivan Denisov som bodde hos meg i fire dager eller no, og var en 24/7 kettlebell talking machine. Det var lange perioder der jeg og Per Helge også snakket veldig mye sammen om trening, det var utrolig koselig og givende. Blir litt rørt av å tenke på det faktisk, fin type han der. Så min egen trening er nok en kombinasjon av alle disse, i tillegg til mine egne vurderinger basert på min erfaring og utdannelse (bachelor of science i exercise science).

Du gikk fra en lagidrett hvor man i stor grad er avhengig av lagkameratene, til å stå alene - hvordan var den overgangen? 

Forfriskende! Det var et helt bevisst valg, fordi jeg hadde lyst til å "stå alene". Jeg hadde akkurat blitt ferdig med å spille ball i USA, og da jeg flyttet hjem til Norge merket jeg at jeg var lei av treningskulturen her. At folk ikke møter opp på trening eller ikke klarer å gjøre det treneren sier, følge med, holde kjeft osv. Det skapte et lagidrettsmiljø som jeg synes ble mest irriterende. Det, i tillegg til en del andre ting, gjorde at det ikke ble så interessant for meg å fortsette å spille i Norge.

Jeg hadde også lyst til å se hvor langt jeg kunne komme i idrett uten å være avhengig av lagkamerater. Det hørtes perfekt ut for meg å løfte jernkuler og puste for meg sjæl. Det er for så vidt litt rart at jeg startet en kuleløfteklubb, fordi jeg liker best å trene alene. Det er noen få folk jeg liker godt å trene med, som jeg har tillit til at skjønner hva det handler om. Mens det er mange jeg opplever bare blir distraherende å ha rundt meg. Om jeg ikke er enig med innstillingen de har til løftinga eller treningsstemningen de ønsker å skape, blir det skikkelig irriterende å skulle forholde meg til å ha de rundt meg mens jeg trener. Det verste er folk som er surrete, vimsete og stakkarslige.

Hvilken treningsfilosofi har du? 

Jeg mener at idrett først og fremst burde handle om å bygge karakter og få et menneske til å blomstre. Idrett kan nemlig lære oss noe om vår mentale innstilling. Vår evne til å holde fokus, være disiplinert, skape kontinuitet, håndtere nederlag, skape suksess, lytte til treneren, være fleksible i vår tilnærming, se når vi tar feil osv. Det å øve på å bli bedre på blant annet disse tingene skaper sunn idrett.

Usunn idrett er når utøveren blir brutt ned og knekt i jakten på medaljer, fordi det blir en evig ego løftingsjakt hvor man hele tiden skal bevise. En jakt som går på bekostning av sosial, fysisk og mental helse. En slik treningsfilosofi, eller mangel på treningsfilosofi, kan være en kilde til utrolig mye sterk motivasjon, men blir i lengden destruktivt og usunt for utfoldelsen av mennesket.

Kettlebell sport er en mentalt tøff idrett, så en sunn filosofi er viktig! Om man møter nederlag
er det viktig å ikke skylde på alt mulig annet. Om man skal bli bedre er det uhyre viktig å se hvordan man surra det til for seg selv. Kan man se det og er villig til å  jobbe med det, så er kettlebell sport jævla fett! Det handler i stor grad om å jobbe med en sunn og bærekraftig mental innstilling som kan stå fokusert i syre, smerte, pusting og pesing i 10 minutter uten å gi opp.

Jeg tror ikke det handler om å være sta, tøff og hard. Jeg tror den mest effektive måten å forholde seg til kuleløfting på er å akseptere all smerte og forsøke å slappe av, puuust, soft, flyte, holde fokus og danse med kulene ... Det er min treningsfilosofi i et nøtteskall.

Etter NM 2016 valgte du å trene litt annerledes, hva trente du da? 

Jeg trente egentlig ingenting. Jeg bare drev med trening, men trente ikke på eller mot noe for første gang på 15 år. Jeg hadde startet prosessen med å legge opp, det var tøft for meg, og det tok tid å finne ut at det var det jeg ville. Så jeg bare løp, svømte og drev med litt lett styrketrening mens jeg forsøkte å finne litt klarhet i hva jeg ville bruke tiden og energien min på i fremtiden.

Hvilke egenskaper er viktig for å lykkes i sporten? 

Det er flere egenskaper som er sentrale for en god prestasjonsevne. Personlig synes jeg det viktigste er å være coachable, altså å kunne bli fortalt hva du skal gjøre uten å gi for mye motstand på det. Om du kan lære deg å lære, så kan du lære hva faen du vil. Men selvsagt også ting som motivasjon, selvtillit og fokus er viktig!

Hva motiverer deg og din trening?

Det er vanlig å skille mellom naturlig motivasjon og kunstig motivasjon. Mesteparten av min treningsmotivasjon kommer fra direkte opplevelse av å trene og som et slags uttrykk for mitt indre liv. Jeg liker følelsen av å trene, det er ikke så viktig for meg hvilke følelser jeg får av hva andre synes om at jeg trener. Jeg liker selve aktiviteten å trene, det er gøy (noen ganger helt jævelig), utfordrende og givende. Utover det så er jeg selvsagt motivert av å holde helsa vedlike, se "bra" ut (for meg sjæl og the foxy ladies), føle meg sunn, frisk og fresh. grrrrr (wink wink)

Til slutt, noe du er ekstra stolt av og ønsker å dele?

Ja ass!
Første Master of Sport i Norge (Samme dag som Per Helge Fjørftoft, men noen timer før :p)
Brukte under ett år på å ta over 50 reps med 2x32 og Master of Sport
Eneste i Skandinavia som har medalje i LC proff klassen i IUKL.
Flere ganger høyeste resultat i EM og VM av alle utøvere utenfor tidligere Sovjetunionen
Har vært én repetisjon unna Master of Sport International Class.
Jobbet masse for at kettlebell sport miljøet i Norge skal vokse og bli sunt.